| Notater |
- 16.februar 1686 blir det tinglest at sersjant Willum Jensen Leyel (*-1740) er den nye eier på Arneberg.
Han kom fra en dansk familie som ikke er særlig kjent, men det ser ut som den var ganske velstående. Det er mye som tyder på at Willum stammer fra en Alexander Leyel (*-1560), g.m. Elline Davidsdtr (*-*). Alexander og Elline var av Skotsk slekt. Alexander nevnes i 1528 som borgermester og toller i Helsingør og var store deler av sitt liv tilknyttet denne byen. Sønnen Fredrik Leyel (1566-1579) overtok begge stillingene etter faren og nevnes som toller i Helsingør i 1583.
Willum fikk seg et godt gifte med dattera på nabogården, Inger Frodersdtr Arneberg. Det skulle tyde på at sersjanten var en lovende ung mann, for i den gården giftet man seg ikke med hvem som helst. Men med Willum var det på samme måten som det ofte var med de militære. Han levde over evne og brukte atskillig brennevin. Resultatet var at han nesten bestandig var i pengeknipe og ofte ble stevnet for gjeld. Attpå til kunne han være arrogant. Det lot seg gjøre for de militære å opptre litt utfordrende. De hadde jo sitt eget rettsvesen, og dette privilegium tydde de også til når noe kom på, og da slapp de gjerne pent fra det. Willum var i det hele en vanskelig person, som stadig figurerer i rettsprotokollene. Men på et vis reddet han seg alltid til slutt ut av knipen, enten ved nederlag, tilbaketog eller forlik - sjelden med gevinst. Økonomien ble det vanskelig med under slike forhold. Men en ting må vi gi han honnør for. Han var uvanlig seig og utholdende, og garden slapp han ikke fra seg. Den satt han med like til 3 år før sin død i 1740 - altså i over 50 år.
Med sine militære sjefer ser det ut til at han stod seg godt. Det var stille omkring Willum så lenge hans første kone Inger levde. Skiftet etter henne ble holdt 19.juli 1693 og boet var godt. Det var tre døtre i ekteskapet som hver fikk seg tilloddet i Arneberg søndre, og ellers en arv på 36 rdl.
Willum ble på ny gift med Maren Arnesdtr Kiøler (*-*).
Det er tydelig at pengene begynte å rulle ved de tider, for Willum som nå er løytnant, kommer nå ofte på lånemarkedet. 3. juli 1700 lot Willum avlese sin obligasjon til Karen Sverdrup, oberstløytnant Reichweins enke, på 100 rdl. Det var svigerfaren, Arne, som hadde løst inn obligasjonen + 2 års rente. Samme tid forlangte han at obligasjonen skulle overføres til hans barnebarn Jens og Kari. Willum møtte også av og til i retten for folk. Således hendte det flere ganger at han møtte for sin militære sjef, kaptein Wiberg på Hørsand. Fenrikkens økonomiske stilling ble med tiden faretruende. Han hadde flere saker om gjeldsposter løpende, særlig en afære vedrørende vedhogst i Hornemoen veide mere enn alle de andre gjeldsposter tilsammen. Det skulle imidlertid vise seg at Willum ennå hadde ressurser i bakhånd. På tinget 16.juli 1708 lot han tinglyse følgende:
"Jeg Willum Jensen Leyel, fenrik ved velædle herr kaptein 21 Wibergs kompani og "bohaftig" på syndre Arneberg i Romedal gjør kjendt at jeg har annammet og oppebåret av min bror velædle Hans Leyel, kornet ved velædle herr rittmester Stochmanns kompani, i rede penge 120 rdl. kurant mynt, som han av kjærlighet har gitt mine tvende barn - nemlig Arne Willumsen Leyel og Inger Willumsdtr Leyel. Disse penge har jeg mottat på mine barns vegne av min bror kornet Hans Leyel, slik at jeg enten kan sette dem ut på rente eller selv forrente dem, til mine barns fremtarv og beste, når de kommer til laugalder. Som sikkerhet for mine barn pantsetter jeg min gard Gihle i Vang, som skylder årlig 5 huder med bygsel."
Willum ble nå istand til å holde seg kreditorene for livet, men til gjengjeld kom han opp i mere dramatiske situasjoner. Under et bryllup på Jønsberg gård rant det over for fenriken. Trolig hadde han som skikken var, forut fyrt godt under med drikkevarer. Lensmannen hadde en tid forut ved sin sønn Ole Pedersen Stenberg stevnet fenrikkens datter Anne på grunn av et leirmål ?. Da nå fenriken møtte Ole i bryllupet, gikk han rent fra konseptene og blottet kården og hogg Ole over hodet slik at luen for ivei. I det rettsmøte som fulgte, avga en mengde personer prov etter fogdens stevning. Hva som virkelig hendte den dagen skal være usagt - men den heldige Willum kom seg ut av dette med æren i behold. Ved en skjebnens ironi skjedde det som ingen skulle tro, at Anne ca. fem år senere ble Ole Stenbergs kone. Willum kom ut for flere stevninger i årene som fulgte - 1715 - 1719 mf. I matrikkelen for 1723 heter det om søndre Arneberg at den tilhører løytnant Leyel og hans barn, og de rår også for bygselen. Willum var også eier av Vardeberg ca. 1719.
W.J.L. ble sersjant ved Opland nasjonale infanteriregiment i 1693. Fenriks karakter ved samme regiment 16.9.1704. Sekondløytnant ved regimentets Østerdalske kompani 17.7.1711. Dette kompaniet ble plasert under 1.Opland nasjonale infanteriregiment ved den nye herordningen fra 15.8.1718.
Leyel gikk av den 31.10.1720 "da hand formedelst incapacite gandske er demittered."
Av skjøte datert 10.10.1737, overdrar Willum gården søndre Arneberg til sin sønn kaptein des Armes Arne Leyel med bygsel imot "fornøyelig" betaling.
|
- 1740
