Our Genealogy History
The Genealogy of Families
Notater
Treff 1,151 til 1,184 av 1,184
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 1151 | {geni:occupation} Gårdbruker på Gamvik, Lavangen, Var gårdbruker på Gamvik, Troms, Gårdbruker {geni:about_me} Jens Anderssen var Gårdbruker på Gamvik, Lavangen. Han ble født i 1639. Han giftet seg med Synnøve Olsdatter circa 1680 i Gamvik, Lavangen, Troms. Jens Anderssen døde i Gamvik, Lavangen, Troms. -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p95.htm#i4347 Skifte etter Jens Andersen, Åsbakk i Skjerstad Film: HF1963, Protokoll: 7, Side 758. Skiftet åpnet: 5/9-1759. Internt skiftenr: 12435. Han har for nogen tid siden siden oppgitt gården for svigersønnen Sten Olsen som han bor hos. | Anderssen, Jens (I0360)
|
| 1152 | {geni:occupation} Gårdbruker på Gamvik, Lavangen, Var gårdbruker på Gamvik, Troms, Gårdbruker {geni:about_me} Jens Anderssen var Gårdbruker på Gamvik, Lavangen. Han ble født i 1639. Han giftet seg med Synnøve Olsdatter circa 1680 i Gamvik, Lavangen, Troms. Jens Anderssen døde i Gamvik, Lavangen, Troms. -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p95.htm#i4347 Skifte etter Jens Andersen, Åsbakk i Skjerstad Film: HF1963, Protokoll: 7, Side 758. Skiftet åpnet: 5/9-1759. Internt skiftenr: 12435. Han har for nogen tid siden siden oppgitt gården for svigersønnen Sten Olsen som han bor hos. | Anderssen, Jens (I0362)
|
| 1153 | {geni:occupation} Gårdbruker på Hetta gård i Peldojärvi {geni:about_me} Fil. doktor Erik Wahlberg har tagit fram följande historik på Hettas släkt: Hettasläkten är en gammal kainula- och birkala släkt från Övertorneås Matarengi. Den är från Kuivakangas (Rahtulanpäästä), och en gren från Rahtussläkt. Släktens stamfader anses vara birkalen Hendrik Larsson Hettaa. I den nordväst-sockens handlingar står det att till Hettas hemman hörde Ounasjärvi och Vuontisjärvi med kringliggande områden, för vilka de betalat skatt åtminstone från 1553. Från det året börjar nordväst-sockens jordeböker och handlingar föras. Den allra äldsta äganderätthandlingarna verkar ha tecknats om jaktmarker och fiskevatten. Henrik Henriksson Hetta f.1660 d. 1743. Hans förste hustru var Brita Mattsdotter d.1726 och de fick fem barn Andra hustrun blev änkan Carin Jönsdotter f.1685 i Muonio d.1771. Hon hade sedan tidigare tre barn. Henrik H. kom till Peltojärvi lappby på 1690-talet som nybyggare och Hetta byns grundare. Han fick år 1697 lov av Utsjoki tingrett att bosetta seg på sina forfedres jakt och fiskeområden som hemmansegäre vid Ounasjärvi fiskesjø. Från år 1740 blev platsen kallad Hetta. Sonen Mikko (Michel) bosatte seg i Pekkalan pää och Johan i Kurunpää, samt Mauno till mitten av byn eller til nuvärende prästgårdens plats. Dombok Torneå Lappmark- Enotekis Tingplats år 1736. I Peldojärvis lista över skattebetalare finner vi Henrik Hetta och han utlägger 2:8 dalar i skatt. Från sonen Mats som gifte seg med prästen Tornensis sondatter Britta blev Hettas samegren till i Kautokeino. Han flytteade från Hetta i mitten av 1700- talet och började som dräng åt Kyrkoherden Tornensis son Olof (1692-1772). Senare arbetade han som dräng åt prästen Johan Björkman och år 1767 benämns han som kyrkvärd. Mats kallades också som "kvän" enär han hade kommit från Finland och också för att han ej var av samesläkt. i alla fall blev det av Mats, Kautokeino Hettas samesläkts grundare, enär han gifte seg med en från redan "Lappalaistuneiden" (förlappskat Tornensis släkt (se Tornensis nodan). | Hetta, Henrich Henriksson (I6405)
|
| 1154 | {geni:occupation} Gårdbruker på Hetta gård i Peldojärvi {geni:about_me} Fil. doktor Erik Wahlberg har tagit fram följande historik på Hettas släkt: Hettasläkten är en gammal kainula- och birkala släkt från Övertorneås Matarengi. Den är från Kuivakangas (Rahtulanpäästä), och en gren från Rahtussläkt. Släktens stamfader anses vara birkalen Hendrik Larsson Hettaa. I den nordväst-sockens handlingar står det att till Hettas hemman hörde Ounasjärvi och Vuontisjärvi med kringliggande områden, för vilka de betalat skatt åtminstone från 1553. Från det året börjar nordväst-sockens jordeböker och handlingar föras. Den allra äldsta äganderätthandlingarna verkar ha tecknats om jaktmarker och fiskevatten. Henrik Henriksson Hetta f.1660 d. 1743. Hans förste hustru var Brita Mattsdotter d.1726 och de fick fem barn Andra hustrun blev änkan Carin Jönsdotter f.1685 i Muonio d.1771. Hon hade sedan tidigare tre barn. Henrik H. kom till Peltojärvi lappby på 1690-talet som nybyggare och Hetta byns grundare. Han fick år 1697 lov av Utsjoki tingrett att bosetta seg på sina forfedres jakt och fiskeområden som hemmansegäre vid Ounasjärvi fiskesjø. Från år 1740 blev platsen kallad Hetta. Sonen Mikko (Michel) bosatte seg i Pekkalan pää och Johan i Kurunpää, samt Mauno till mitten av byn eller til nuvärende prästgårdens plats. Dombok Torneå Lappmark- Enotekis Tingplats år 1736. I Peldojärvis lista över skattebetalare finner vi Henrik Hetta och han utlägger 2:8 dalar i skatt. Från sonen Mats som gifte seg med prästen Tornensis sondatter Britta blev Hettas samegren till i Kautokeino. Han flytteade från Hetta i mitten av 1700- talet och började som dräng åt Kyrkoherden Tornensis son Olof (1692-1772). Senare arbetade han som dräng åt prästen Johan Björkman och år 1767 benämns han som kyrkvärd. Mats kallades också som "kvän" enär han hade kommit från Finland och också för att han ej var av samesläkt. i alla fall blev det av Mats, Kautokeino Hettas samesläkts grundare, enär han gifte seg med en från redan "Lappalaistuneiden" (förlappskat Tornensis släkt (se Tornensis nodan). | Hetta, Henrich Henriksson (I6407)
|
| 1155 | {geni:occupation} Giftet seg ca 1680 i Gamvik, Lavangen, Troms {geni:about_me} Synnøve Olsdatter giftet seg med Jens Anderssen circa 1680 i Gamvik, Lavangen, Troms. Synnøve Olsdatter døde i 1711 i Gamvik, Lavangen, Troms. -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p95.htm#i4348 | Olsdtr, Synnøve (I0363)
|
| 1156 | {geni:occupation} Giftet seg ca 1680 i Gamvik, Lavangen, Troms {geni:about_me} Synnøve Olsdatter giftet seg med Jens Anderssen circa 1680 i Gamvik, Lavangen, Troms. Synnøve Olsdatter døde i 1711 i Gamvik, Lavangen, Troms. -------------------- http://vestraat.net/iea-o/p95.htm#i4348 | Olsdtr, Synnøve (I0365)
|
| 1157 | {geni:occupation} Giftet seg i Hesjeberg, Gratangen, Troms | Olsdtr, Anne (I6525)
|
| 1158 | {geni:occupation} Giftet seg i Hesjeberg, Gratangen, Troms | Olsdtr, Anne (I6527)
|
| 1159 | {geni:occupation} Grattangen, Married 1707 {geni:about_me} ''''Anne Esausdatter Moddy ble født i 1668 i Grøsnes, Gratangen, Troms. Hun var datter av Esau Robertsen Moddy og Ingeborg Michelsdatter. Anne Esausdatter Moddy giftet seg med Erik Johnsen circa 1694 i Grøsnes, Gratangen, Troms.1 Anne Esausdatter Moddy giftet seg med Daniel Jensen, sønn av Jens Danielsen og Ermegaard Hieronimusdatter Brüghmann, i 1707 i Grøsnes, Gratangen, Troms.2 Anne Esausdatter Moddy døde i 1733 i Grøsnes, Gratangen, Troms. Barn av Anne Esausdatter Moddy og Erik Johnsen ¦Åshild Eriksdatter+ f. 1700, d. 1756 ¦John Eriksen+ f. c 1706, d. 1779 Barn av Anne Esausdatter Moddy og Daniel Jensen ¦Erik Danielsen+ f. 1710, d. 1774 Kilder: 1.[S30] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok, Fam. 9328. 2.[S30] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok, Fam. 9329. | Esausdtr, Anne Moddy (I6514)
|
| 1160 | {geni:occupation} Grattangen, Married 1707 {geni:about_me} ''''Anne Esausdatter Moddy ble født i 1668 i Grøsnes, Gratangen, Troms. Hun var datter av Esau Robertsen Moddy og Ingeborg Michelsdatter. Anne Esausdatter Moddy giftet seg med Erik Johnsen circa 1694 i Grøsnes, Gratangen, Troms.1 Anne Esausdatter Moddy giftet seg med Daniel Jensen, sønn av Jens Danielsen og Ermegaard Hieronimusdatter Brüghmann, i 1707 i Grøsnes, Gratangen, Troms.2 Anne Esausdatter Moddy døde i 1733 i Grøsnes, Gratangen, Troms. Barn av Anne Esausdatter Moddy og Erik Johnsen ¦Åshild Eriksdatter+ f. 1700, d. 1756 ¦John Eriksen+ f. c 1706, d. 1779 Barn av Anne Esausdatter Moddy og Daniel Jensen ¦Erik Danielsen+ f. 1710, d. 1774 Kilder: 1.[S30] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok, Fam. 9328. 2.[S30] Tore Meyer, Astafjord Bygdebok, Fam. 9329. | Esausdtr, Anne Moddy (I6516)
|
| 1161 | {geni:occupation} Hustru {geni:about_me} Flyttet til Store Vinje til datteren Berit etter mannens død i 1752, hvor hun døde i 1763, ca. 100 år gammel etter kirkeboka." (BB Dyrøy III, 341) DÖD. begr. 24/4 1763 i Dyrøy sogn. "1763. Dom: Jubilate, Havn: Com: 33.Jordet gl: Hedevig Rasmúsd: af St: Wenje 100de Aar" -------------------- http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I4145&tree=IEA Notater: Hvis hun er fra Trondhjem, kan hun tænkes at være identisk med Rasmus Olsen repslagers datter Helvig, f. o. 1675. Etter mannens død i 1752 [1753?] flytta hun til dattera på Store Vinje, Dyrøy, hvor hun døde i 1763, ca. 100 år gammel etter kirkeboka. -------------------- (Født: 1663, Hammarøy. ?),Norway. Ekteskap: 1696, ,Ibestad,NORWAY. Med Tyge (Tøger) Christensen Trane. DØD: 1763, Store Vinje. (Døde ca. 100 år gammel etter kirkeboka?),Dyrøy,NORWAY. -------------------- Helvig Rasmusdatter Født 1676, Hamarøy.24,20. Død 1763, Store Vinje, Dyrøy.25. Fra Hamarøy.20 Hvis hun er fra Trondhjem, kan hun tænkes at være identisk med Rasmus Olsen repslagers datter Helvig, f. o. 1675. Etter mannens død i 1752 [1753?] flytta hun til dattera på Store Vinje, Dyrøy, hvor hun døde i 1763, ca. 100 år gammel etter kirkeboka.25 Kilde: http://www.nose.dk/Norge/trane2.html Børn af Tyge Kristensen Trane og Helvig Rasmusdatter: 22.6. Rasmus Tygesen Trane, f. 1697, d. 1758 23.6. Kristen Tygesen Trane, f. 1699, Ibestad, d. 1775 24.6. Kristoffer Tygesen (Trane), f. omkr. 1701 25.6. Mathias Tygesen Trane, f. 1705, Ibestad., d. 1742 26.6. Steffen Tygesen Trane, f. 1711, Ibestad., d. 1792 27.6. Søren Tygesen Trane, f. 1716, Ibestad., d. 1776 28.6. Berit Tygesdatter Trane, f. omkr. 1720, d. 1789 | Trane, Helvig (I5704)
|
| 1162 | {geni:occupation} Hustru {geni:about_me} Flyttet til Store Vinje til datteren Berit etter mannens død i 1752, hvor hun døde i 1763, ca. 100 år gammel etter kirkeboka." (BB Dyrøy III, 341) DÖD. begr. 24/4 1763 i Dyrøy sogn. "1763. Dom: Jubilate, Havn: Com: 33.Jordet gl: Hedevig Rasmúsd: af St: Wenje 100de Aar" -------------------- http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I4145&tree=IEA Notater: Hvis hun er fra Trondhjem, kan hun tænkes at være identisk med Rasmus Olsen repslagers datter Helvig, f. o. 1675. Etter mannens død i 1752 [1753?] flytta hun til dattera på Store Vinje, Dyrøy, hvor hun døde i 1763, ca. 100 år gammel etter kirkeboka. -------------------- (Født: 1663, Hammarøy. ?),Norway. Ekteskap: 1696, ,Ibestad,NORWAY. Med Tyge (Tøger) Christensen Trane. DØD: 1763, Store Vinje. (Døde ca. 100 år gammel etter kirkeboka?),Dyrøy,NORWAY. -------------------- Helvig Rasmusdatter Født 1676, Hamarøy.24,20. Død 1763, Store Vinje, Dyrøy.25. Fra Hamarøy.20 Hvis hun er fra Trondhjem, kan hun tænkes at være identisk med Rasmus Olsen repslagers datter Helvig, f. o. 1675. Etter mannens død i 1752 [1753?] flytta hun til dattera på Store Vinje, Dyrøy, hvor hun døde i 1763, ca. 100 år gammel etter kirkeboka.25 Kilde: http://www.nose.dk/Norge/trane2.html Børn af Tyge Kristensen Trane og Helvig Rasmusdatter: 22.6. Rasmus Tygesen Trane, f. 1697, d. 1758 23.6. Kristen Tygesen Trane, f. 1699, Ibestad, d. 1775 24.6. Kristoffer Tygesen (Trane), f. omkr. 1701 25.6. Mathias Tygesen Trane, f. 1705, Ibestad., d. 1742 26.6. Steffen Tygesen Trane, f. 1711, Ibestad., d. 1792 27.6. Søren Tygesen Trane, f. 1716, Ibestad., d. 1776 28.6. Berit Tygesdatter Trane, f. omkr. 1720, d. 1789 | Trane, Helvig (I5706)
|
| 1163 | {geni:occupation} Lensmann | Olsson, Anders (I6409)
|
| 1164 | {geni:occupation} Lensmann | Olsson, Anders (I6411)
|
| 1165 | {geni:occupation} Lensmann i Astafj.1698, Lennsmann, Lensmann {geni:about_me} =Nils Jensen Ærboe= * Niels Jensen (Erboe) Født omkring 1660 (41 år gl. ved manntallet år 1701) * Død 1728, Ibestad, Troms. Hvor '''Niels Jensen Erboe''' var fra har ikke vært mulig å finne ut og heller ikke hva tid han kom til Astafjord. I 1692 kjøper han jord på Breivoll. Og dette viser at han ikke var noen vanlig almuemann. Han var utvilsomt handelsborger. I prestens manntall av 1701 står det: "Niels Jensen, bondelensmann og odelsbonde. Hjelper seg temmelig vell". Han var altså meget velstående. I 1716? betalte han sammen med Edies Michelsen, øvre Ibestad, høyeste krigstyr i Astafjord, 1 skilling om dagen hver. Sommerting på Selseth 1726. Nils Jensen, Brevold har latt stevne Hans Johansen, Storskog for en lånt (brennevins-)kjel som han ikke har villet levere tilbake. Nils Jensen skjøte til madam Danchers, Bergen på 277 rd. rede penger som Nils Jensen er skyldig. Dat. Bergen 11/9 1726. Det er med dette klart at Nils Jensen hadde jekt og seilte til Bergen. Høstting 13. dec. 1728. Sr. Peter Henrichsen Fasmer har latt innstevne Nils Jensen, Brevold for gjeld. Nils Jensen ble to ganger påropt, men ingen innfant seg at svare til saken. Lensmannen og Jacob Olsen (Trane) bekreftet stevnemålet med ed og (fikk) "opagte sagen". Hans Nilsen (Nils Jensens sønn) var også innstevnet for gjeld til Sr. Peter Henrichsen Fasmer. Men faren Nils Jensen opplyste at han var dragen til Trondheim, og efterlot til sin kjøpmann (iBergen) sin jekt og eiendeler. Gift med Karen (Maren?) Olsdatter ca 1683 Breivoll, Ibestad, Troms Født omkring 1660, Senjen, Død 1706, Astafjord. Hun ble begravet foran alteret i Ibestad kirke, og klokkeren ringte over henne. Gravstedet og ringingen kotset tilsammen 2 rd. og 3 mrk. Ved skifte etter henne i 1709 viser det stor velstand. Maren Olsdatter etterlot seg også et fløyels snørliv, 1 kjole, 1 stakk, en hermelins-halskrave og hermelinsmuffe, en staselig madame når hun kom til kirke.51 Sammenlagt gir boets aktiva- og passivaposter et klart bilde av livet hos det gamle Astafjords mest velstående bondehandler (knape) omkr. 1700. Brennevinsbrenningen og salget av drikkevarer var lovlig, og linanglene var almuen påtinget ikke blitt oppmerksom på. Eller kanskje de var til gangvad. "Der fanges på Senniens grunder og hav de flyndrer og kveiter som smager så brav", sier Petter Dass. Skifte 1709, Breivoll.52,48: "Boet hadde sølvskjeer og sølvbegre for 13 rdlr. 2 mrk. 10 sk.; 10 tinnfat, 7 tinntallerkener, 3 ølkanner av tinn m.m. for 14 rdlr. 4 mrk. 5 sk.": "Av blikktøy: 2 osteformer, 1 durtslag og 1 rivikvernog en lykt.": "Av messing: 2 åttekantede staker, 2 mindre staker og 1 gammel liten, 1 liten morter med støter og 3 bordringer (til å sette gryta på).": "Av kopper: 1 brennevinspanne på 21/2 pund (15 (kilo), 1 brennevinskjel, 3 brennevinskjeler, den største pa 2 ankere, 1 nytt fyrfat. Tilsammen for 20 rdlr. 2 mrk. 5 sk.": "Av jernsaker: 7 gryter, 1 liten stekepanne, 1 liten grindstaur, 7 skjerringer, 1 liten stekerist, 1 brødjern, 9 høvler, 2 gamle ploger,1 bandkniv, 3 keipnavere, 2 stallbandsnavere, 3 store bjeller, 2 ljåer, 2 økser, 1 plogjern med ristel, 1 grev, 1 slipestein. Tilsammen jernvarer for 11 rdlr. 1 mrk. 4 sk.": "Trevarer: 3 bryggekar, 3 furustoler, noen kister, 2 læster tette tønner. Sum 6 rdlr. 1 mrk. 12 sk. Sengklær for 6 rdlr. 5 mrk. 8 sk. Av lin 2 laken, 2 putevar med smale kniplinger, 1 bordduk 21/2 alen lang.": "Kreaturer: 5 fullvoksne kyr, 9 voksne sauer, 16 voksne geiter, 2 gamle gjalkehester, 2 vår-lei-kyr hos Halvor Brevold, 1 vårku på vårleie på Stræte, Lia i Lavangen, Skivegen (Sjøvegan) og Grov. Alle kyr verdsatt til 21/2 rd. (kr. 8,00).": "Jordegods og hus: 1 våg jordegods i Brevold innkommen fra salig Christen Pedersen, Lillegrøsnes ved skjøte dat. Grøsnes 13. juli 1692, verdsatt med alle tilhørende hus for en leilending 30 rd. 1 lån (bygning) bestående av 2 stuer, begge 15 alen lang og 8 alen bred, som er bemeldte vågs landskylds "overbygning", hvori 1 kakkelovn, bakerovn, 6 vinduer, 2 bord med sengesteder og benker, 2 avdelte kammere på loftet og all annen innredning tils. 30 rd.; 1 skjeltret stavenaust ved sjøen, 16 alen langt og 9 alen bredt, 6 rd.;1 fiskebu av bjerketømmer med skjeltret fordør er et 6 alens hus, 3 rd.": "En annen bod og en fiskeskjå, 1 rd.; 1 møllehus stående i elven ved Lilleskognes med en liten kvern, 1 rd.": "Av sjøbruk hadde boet 1 tendring (lita jekt)på 9 læster med master, (seil-)rå, pompe, "bunkårer", 3 flaker, tils. verd 30 rd.; 1 forseil av lybsk duk og forseilbonnet, verd 14 rd. Trosser, dreggtau, spensler, stag, drag, løper, skaut, rakketrosse, anker og 2 dregger, 2 åttringer, 2 sexringer, sildgarn, 200 linangler med sitt snøre.": "Av Bergens-gods fantes 22 tønner øl, malt og salt.": "Boet hadde skyldnere i Salangen, Lavangen, Gratangen og Dypvik og på Rolla.". Skifte 1706, Breivoll, Astafjord Tinglag.3: "protokollnr. 5, folio 133b, etter "Maren Olsdatter"". Ekteparet var bosatt på Breivoll, Rolløya, Ibestad kommune (prestegjeld). ==Kilder== # Ole M. Kinnapel: Hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt., s. 35. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVIII (1981): 34-64 # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:75, 77 # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:333 # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 245 og 246 # NST 28 (1981-82), s. 35 # http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I4305&tree=IEA mer inf. om Nils Brievoll/Ib. s.9732 (g.par) | Jenssen Ærboe, Nils (I1565)
|
| 1166 | {geni:occupation} Lensmann i Astafj.1698, Lennsmann, Lensmann {geni:about_me} =Nils Jensen Ærboe= * Niels Jensen (Erboe) Født omkring 1660 (41 år gl. ved manntallet år 1701) * Død 1728, Ibestad, Troms. Hvor '''Niels Jensen Erboe''' var fra har ikke vært mulig å finne ut og heller ikke hva tid han kom til Astafjord. I 1692 kjøper han jord på Breivoll. Og dette viser at han ikke var noen vanlig almuemann. Han var utvilsomt handelsborger. I prestens manntall av 1701 står det: "Niels Jensen, bondelensmann og odelsbonde. Hjelper seg temmelig vell". Han var altså meget velstående. I 1716? betalte han sammen med Edies Michelsen, øvre Ibestad, høyeste krigstyr i Astafjord, 1 skilling om dagen hver. Sommerting på Selseth 1726. Nils Jensen, Brevold har latt stevne Hans Johansen, Storskog for en lånt (brennevins-)kjel som han ikke har villet levere tilbake. Nils Jensen skjøte til madam Danchers, Bergen på 277 rd. rede penger som Nils Jensen er skyldig. Dat. Bergen 11/9 1726. Det er med dette klart at Nils Jensen hadde jekt og seilte til Bergen. Høstting 13. dec. 1728. Sr. Peter Henrichsen Fasmer har latt innstevne Nils Jensen, Brevold for gjeld. Nils Jensen ble to ganger påropt, men ingen innfant seg at svare til saken. Lensmannen og Jacob Olsen (Trane) bekreftet stevnemålet med ed og (fikk) "opagte sagen". Hans Nilsen (Nils Jensens sønn) var også innstevnet for gjeld til Sr. Peter Henrichsen Fasmer. Men faren Nils Jensen opplyste at han var dragen til Trondheim, og efterlot til sin kjøpmann (iBergen) sin jekt og eiendeler. Gift med Karen (Maren?) Olsdatter ca 1683 Breivoll, Ibestad, Troms Født omkring 1660, Senjen, Død 1706, Astafjord. Hun ble begravet foran alteret i Ibestad kirke, og klokkeren ringte over henne. Gravstedet og ringingen kotset tilsammen 2 rd. og 3 mrk. Ved skifte etter henne i 1709 viser det stor velstand. Maren Olsdatter etterlot seg også et fløyels snørliv, 1 kjole, 1 stakk, en hermelins-halskrave og hermelinsmuffe, en staselig madame når hun kom til kirke.51 Sammenlagt gir boets aktiva- og passivaposter et klart bilde av livet hos det gamle Astafjords mest velstående bondehandler (knape) omkr. 1700. Brennevinsbrenningen og salget av drikkevarer var lovlig, og linanglene var almuen påtinget ikke blitt oppmerksom på. Eller kanskje de var til gangvad. "Der fanges på Senniens grunder og hav de flyndrer og kveiter som smager så brav", sier Petter Dass. Skifte 1709, Breivoll.52,48: "Boet hadde sølvskjeer og sølvbegre for 13 rdlr. 2 mrk. 10 sk.; 10 tinnfat, 7 tinntallerkener, 3 ølkanner av tinn m.m. for 14 rdlr. 4 mrk. 5 sk.": "Av blikktøy: 2 osteformer, 1 durtslag og 1 rivikvernog en lykt.": "Av messing: 2 åttekantede staker, 2 mindre staker og 1 gammel liten, 1 liten morter med støter og 3 bordringer (til å sette gryta på).": "Av kopper: 1 brennevinspanne på 21/2 pund (15 (kilo), 1 brennevinskjel, 3 brennevinskjeler, den største pa 2 ankere, 1 nytt fyrfat. Tilsammen for 20 rdlr. 2 mrk. 5 sk.": "Av jernsaker: 7 gryter, 1 liten stekepanne, 1 liten grindstaur, 7 skjerringer, 1 liten stekerist, 1 brødjern, 9 høvler, 2 gamle ploger,1 bandkniv, 3 keipnavere, 2 stallbandsnavere, 3 store bjeller, 2 ljåer, 2 økser, 1 plogjern med ristel, 1 grev, 1 slipestein. Tilsammen jernvarer for 11 rdlr. 1 mrk. 4 sk.": "Trevarer: 3 bryggekar, 3 furustoler, noen kister, 2 læster tette tønner. Sum 6 rdlr. 1 mrk. 12 sk. Sengklær for 6 rdlr. 5 mrk. 8 sk. Av lin 2 laken, 2 putevar med smale kniplinger, 1 bordduk 21/2 alen lang.": "Kreaturer: 5 fullvoksne kyr, 9 voksne sauer, 16 voksne geiter, 2 gamle gjalkehester, 2 vår-lei-kyr hos Halvor Brevold, 1 vårku på vårleie på Stræte, Lia i Lavangen, Skivegen (Sjøvegan) og Grov. Alle kyr verdsatt til 21/2 rd. (kr. 8,00).": "Jordegods og hus: 1 våg jordegods i Brevold innkommen fra salig Christen Pedersen, Lillegrøsnes ved skjøte dat. Grøsnes 13. juli 1692, verdsatt med alle tilhørende hus for en leilending 30 rd. 1 lån (bygning) bestående av 2 stuer, begge 15 alen lang og 8 alen bred, som er bemeldte vågs landskylds "overbygning", hvori 1 kakkelovn, bakerovn, 6 vinduer, 2 bord med sengesteder og benker, 2 avdelte kammere på loftet og all annen innredning tils. 30 rd.; 1 skjeltret stavenaust ved sjøen, 16 alen langt og 9 alen bredt, 6 rd.;1 fiskebu av bjerketømmer med skjeltret fordør er et 6 alens hus, 3 rd.": "En annen bod og en fiskeskjå, 1 rd.; 1 møllehus stående i elven ved Lilleskognes med en liten kvern, 1 rd.": "Av sjøbruk hadde boet 1 tendring (lita jekt)på 9 læster med master, (seil-)rå, pompe, "bunkårer", 3 flaker, tils. verd 30 rd.; 1 forseil av lybsk duk og forseilbonnet, verd 14 rd. Trosser, dreggtau, spensler, stag, drag, løper, skaut, rakketrosse, anker og 2 dregger, 2 åttringer, 2 sexringer, sildgarn, 200 linangler med sitt snøre.": "Av Bergens-gods fantes 22 tønner øl, malt og salt.": "Boet hadde skyldnere i Salangen, Lavangen, Gratangen og Dypvik og på Rolla.". Skifte 1706, Breivoll, Astafjord Tinglag.3: "protokollnr. 5, folio 133b, etter "Maren Olsdatter"". Ekteparet var bosatt på Breivoll, Rolløya, Ibestad kommune (prestegjeld). ==Kilder== # Ole M. Kinnapel: Hr. Ole Jonsen, residerende kapellan til Medfjord sogn i Senjen fra 1645 til 1669 og hans etterslekt., s. 35. Trykt i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXVIII (1981): 34-64 # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. II:75, 77 # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:333 # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. 245 og 246 # NST 28 (1981-82), s. 35 # http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I4305&tree=IEA mer inf. om Nils Brievoll/Ib. s.9732 (g.par) | Jenssen Ærboe, Nils (I1567)
|
| 1167 | {geni:occupation} Lensmann i Ibestad, Lensmann i Astafjord tinglag, lensmann fra 1717-1751, Lensmann i Astafjord Tinglag {geni:about_me} =Ole (Oluf) Jacobsen= * Født 1673, Bolla, Ibestad * Død 1752. Søn af Jacob Olsen og Maren Andersdatter. '''Ole Jacobsen''' «''hiel(per?) sig nogenlunde''» år 1701 på Øvre Selseth i Astafjord med stesønnen '''Johannes Pedersen''', 2 år og tjenestekarlen '''Haagen Andersen''', fra Bergen, 30 år. Ole benytter halvdelen (1 våg) av ØvreSelseth. Lensmann på Selset 1716/17 etter Tyge Christensen Trane, hvilken stilling han fortsatte til høsttinget 1751, hvor han fratrådte til fordel for sønnen, Jens Olsen. Som lensmann var han odelsbonde til Øvre Selseth, 2 våg. I 1716 betalte Ole Jacobsen, som «påboende eier», en halv skilling for dagen i krigstyr. Fra Ole Jacobsens tid [som lensmann] 1717-1751 har vi tiendelistene for 1726, 1727 og 1745. De er skrevet med stø hånd og med en vakker og lettleselig skrift. Ole Jacobsen må ha vært en begavelse av rang, siden han kunne prestereslikt uten skolegang, ikke engang konfirmantskole. I pantebok nr. 1 for Senja står der under 15. jan. 1720: Selseth øvre: Skjøte fra Anders Jacobsen og hustru Maren Jensdatter til broderen Olle (Olluff) Jacobsens 6 barn med avdøde Anne Marie Jensdatter 2 våg, altså hele Øvre Selseth. Høstting på Øvre Selseth 1723, 3. nov.: Anders Jacobsen [Mortensen?], Vich hadde latt innstevne Ole Jacobsens kvinde (hustru) Selseth for skjenderi. Saken skjedde «''med mange ord''», (for-)anlediget av en (tre-)bismer som hadde hverken grunn eller betydning, hvorfor saken var lett at bilegge. Anders Jacobsen [Mortensen] og hans stifsønn Lars Christoffersen og Olle Jacobsen fikk saken forlikt. * [http://www.geni.com/people/Anders-Jakobsen/6000000019831775206 Anders Jakobsen]: År 1716 og 1723 er kun broren '''Oluf Jacobsen''' nevnt på Øvre Selseth, men Anders og hustru må stadig være i live da [http://www.geni.com/people/Anders-Jakobsen/6000000019831775206 Anders Jakobsen] den 15. januar 1726, med sin hustrus samtykke, skjøder hustruens arvepart på 1 våg i Øvre Selseth til broren '''Oluf Jacobsen''' og dennes arvinger ==Kilder og Noter== # Manntallet 1701 av Börje Jonsson # Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992- # 28 år gammel ved manntallet år 1701. # Hilmar Eriksen skriver i bd. 2, s. 172 at Ole Jacobsen døde i 1753, 80 år gammel # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981) # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:326 -------------------- | Jacobsen, Ole (Oluf) (I6264)
|
| 1168 | {geni:occupation} Lensmann i Ibestad, Lensmann i Astafjord tinglag, lensmann fra 1717-1751, Lensmann i Astafjord Tinglag {geni:about_me} =Ole (Oluf) Jacobsen= * Født 1673, Bolla, Ibestad * Død 1752. Søn af Jacob Olsen og Maren Andersdatter. '''Ole Jacobsen''' «''hiel(per?) sig nogenlunde''» år 1701 på Øvre Selseth i Astafjord med stesønnen '''Johannes Pedersen''', 2 år og tjenestekarlen '''Haagen Andersen''', fra Bergen, 30 år. Ole benytter halvdelen (1 våg) av ØvreSelseth. Lensmann på Selset 1716/17 etter Tyge Christensen Trane, hvilken stilling han fortsatte til høsttinget 1751, hvor han fratrådte til fordel for sønnen, Jens Olsen. Som lensmann var han odelsbonde til Øvre Selseth, 2 våg. I 1716 betalte Ole Jacobsen, som «påboende eier», en halv skilling for dagen i krigstyr. Fra Ole Jacobsens tid [som lensmann] 1717-1751 har vi tiendelistene for 1726, 1727 og 1745. De er skrevet med stø hånd og med en vakker og lettleselig skrift. Ole Jacobsen må ha vært en begavelse av rang, siden han kunne prestereslikt uten skolegang, ikke engang konfirmantskole. I pantebok nr. 1 for Senja står der under 15. jan. 1720: Selseth øvre: Skjøte fra Anders Jacobsen og hustru Maren Jensdatter til broderen Olle (Olluff) Jacobsens 6 barn med avdøde Anne Marie Jensdatter 2 våg, altså hele Øvre Selseth. Høstting på Øvre Selseth 1723, 3. nov.: Anders Jacobsen [Mortensen?], Vich hadde latt innstevne Ole Jacobsens kvinde (hustru) Selseth for skjenderi. Saken skjedde «''med mange ord''», (for-)anlediget av en (tre-)bismer som hadde hverken grunn eller betydning, hvorfor saken var lett at bilegge. Anders Jacobsen [Mortensen] og hans stifsønn Lars Christoffersen og Olle Jacobsen fikk saken forlikt. * [http://www.geni.com/people/Anders-Jakobsen/6000000019831775206 Anders Jakobsen]: År 1716 og 1723 er kun broren '''Oluf Jacobsen''' nevnt på Øvre Selseth, men Anders og hustru må stadig være i live da [http://www.geni.com/people/Anders-Jakobsen/6000000019831775206 Anders Jakobsen] den 15. januar 1726, med sin hustrus samtykke, skjøder hustruens arvepart på 1 våg i Øvre Selseth til broren '''Oluf Jacobsen''' og dennes arvinger ==Kilder og Noter== # Manntallet 1701 av Börje Jonsson # Tore Meyer: Astafjord Bygdebok 1992- # 28 år gammel ved manntallet år 1701. # Hilmar Eriksen skriver i bd. 2, s. 172 at Ole Jacobsen døde i 1753, 80 år gammel # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981) # Hilmar Eriksen: Det gamle Astafjord og Ibestad (Tromsø 1961-62, T.hjem 1981), s. I:326 -------------------- | Jacobsen, Ole (Oluf) (I6266)
|
| 1169 | {geni:occupation} Lensmann,Klokker, handelsborger {geni:about_me} http://nose.dk/Norge/trane2.html#6 Oppga 1716 sit lensmannsembede (til Ole Jacobsen på Selseth), fordi han ikke kom fra å skrive tiendelistene. Tøger ble klokker. Som sådan trengte han ikke å mestre skrivekunsten i den grad som lensmannen fra da av måtte gjøre forå kunne sette opp tiendelister som oppnådde fogdens godkjenning. Tyge Christensen Trane ble lensmann i Astafjord 1698, men avsto lensmannsembedet i 1717 til Ole Jacobsen, øvre Selseth, visstnok fordi det nye krav om årlige tiendelister krevde mye arbeid og stor skriveferdighet, siden listen måtte settes opp på tinget under sorenskriverens og fogdens tilsyn og kontroll. Siden var Tyge Christensen klokker i Astafjord til sin død i 1753. Brukte 1716 og 1723 halvdelen (1 våg) av Lilleskog i Astafjord. Betalte 1743 ledingskatt på 18 mrk. Lilleskog eies år 1723 av «Joen Stephensens arvinge (der) eier og böxler 2 p 18 mk. Paaboende Tyge Christensen eier og 2 p 18 mk. Riibors arfvinger eier 12 mk» -------------------- Oppga 1716 sit lensmannsembede (til Ole Jacobsen på Selseth), fordi han ikke kom fra å skrive tiendelistene. Tøger ble klokke. Som sådan trengte han ikke å mestre skrivekunsten i den grad som lensmannen fra da av måtte gjøre for å kunne sette opp tiendelister som oppnådde fogdens godkjenning. Tyge Christensen Trane ble lensmann i Astafjord 1698, men avsto lensmannsembedet i 1717 til Ole Jacobsen, øvre Selseth, visstnok fordi det nye krav om årlige tiendelister krevde mye arbeid og stor skriveferdighet, siden listen måtte settes opp på tinget under sorenskriverens og fogdens tilsyn og kontroll. Siden var Tyge Christensen klokker i Astafjord til sin død i 1753. Brukte 1716 og 1723 halvdelen (1 våg) av Lilleskog i Astafjord. Betalte 1743 ledingskatt på 18 mrk. I "Folk og Slekt i Trondenes" sættes dødsåret til 1763. | Trane, Tyge Christensen (I6533)
|
| 1170 | {geni:occupation} Lensmann,Klokker, handelsborger {geni:about_me} http://nose.dk/Norge/trane2.html#6 Oppga 1716 sit lensmannsembede (til Ole Jacobsen på Selseth), fordi han ikke kom fra å skrive tiendelistene. Tøger ble klokker. Som sådan trengte han ikke å mestre skrivekunsten i den grad som lensmannen fra da av måtte gjøre forå kunne sette opp tiendelister som oppnådde fogdens godkjenning. Tyge Christensen Trane ble lensmann i Astafjord 1698, men avsto lensmannsembedet i 1717 til Ole Jacobsen, øvre Selseth, visstnok fordi det nye krav om årlige tiendelister krevde mye arbeid og stor skriveferdighet, siden listen måtte settes opp på tinget under sorenskriverens og fogdens tilsyn og kontroll. Siden var Tyge Christensen klokker i Astafjord til sin død i 1753. Brukte 1716 og 1723 halvdelen (1 våg) av Lilleskog i Astafjord. Betalte 1743 ledingskatt på 18 mrk. Lilleskog eies år 1723 av «Joen Stephensens arvinge (der) eier og böxler 2 p 18 mk. Paaboende Tyge Christensen eier og 2 p 18 mk. Riibors arfvinger eier 12 mk» -------------------- Oppga 1716 sit lensmannsembede (til Ole Jacobsen på Selseth), fordi han ikke kom fra å skrive tiendelistene. Tøger ble klokke. Som sådan trengte han ikke å mestre skrivekunsten i den grad som lensmannen fra da av måtte gjøre for å kunne sette opp tiendelister som oppnådde fogdens godkjenning. Tyge Christensen Trane ble lensmann i Astafjord 1698, men avsto lensmannsembedet i 1717 til Ole Jacobsen, øvre Selseth, visstnok fordi det nye krav om årlige tiendelister krevde mye arbeid og stor skriveferdighet, siden listen måtte settes opp på tinget under sorenskriverens og fogdens tilsyn og kontroll. Siden var Tyge Christensen klokker i Astafjord til sin død i 1753. Brukte 1716 og 1723 halvdelen (1 våg) av Lilleskog i Astafjord. Betalte 1743 ledingskatt på 18 mrk. I "Folk og Slekt i Trondenes" sættes dødsåret til 1763. | Trane, Tyge Christensen (I6535)
|
| 1171 | {geni:occupation} Married 1692 | Torgersdtr, Kirsten (I6532)
|
| 1172 | {geni:occupation} Married 1692 | Torgersdtr, Kirsten (I6534)
|
| 1173 | {geni:occupation} Married 1693 | Johnsen, Jan (I6361)
|
| 1174 | {geni:occupation} Married 1693 | Johnsen, Jan (I6363)
|
| 1175 | {geni:occupation} Married 1705 {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p95.htm#i4345 | Jenssen, Ole (I0358)
|
| 1176 | {geni:occupation} Married 1705 {geni:about_me} http://vestraat.net/iea-o/p95.htm#i4345 | Jenssen, Ole (I0360)
|
| 1177 | {geni:occupation} Married 1728 | Jansen, John (I6505)
|
| 1178 | {geni:occupation} Married 1728 | Jansen, John (I6507)
|
| 1179 | {geni:occupation} Nemdemann {geni:about_me} Nämdeman | Hetta, Henrik Michelsson (I6539)
|
| 1180 | {geni:occupation} Nemdemann {geni:about_me} Nämdeman | Hetta, Henrik Michelsson (I6541)
|
| 1181 | {geni:occupation} Skipper (og handelsmann ?) {geni:about_me} =Daniel Jensen= Søn af Jens Danielsen og Ermegaard Hjeronimusdatter Brüghmann. Daniel Jensen kom til Astafjord i 1701 med jektene fra Bergen. Det er trolig han var enkemann og hadde en datter med seg, Ermegaard. Hans søster var det neppe, som i 1714 var fosterdatter hos Ole Povelsen på Kråkerø, og som ble gift med Søren Tobiassen (1687-1755) fra Grøtland. Dette ekteparet hadde blant flere barn sønnen Jon Sørensen, født ca. 1724. Han ble 16. juli 1748 gift i Trondenes kirke med Synnøve Maria Olsdatter fra Sandstrand, født ca. 1726. Dette ekteparets eldste datter får navnet Ermegaard. Hvem andre enn sin mor var det som Jon Sørensen oppkalte her? ==Kilder== # http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I10422&tree=IEA # http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000010.html#I64421 | Jensen, Daniel (I0013)
|
| 1182 | {geni:occupation} Skipper (og handelsmann ?) {geni:about_me} =Daniel Jensen= Søn af Jens Danielsen og Ermegaard Hjeronimusdatter Brüghmann. Daniel Jensen kom til Astafjord i 1701 med jektene fra Bergen. Det er trolig han var enkemann og hadde en datter med seg, Ermegaard. Hans søster var det neppe, som i 1714 var fosterdatter hos Ole Povelsen på Kråkerø, og som ble gift med Søren Tobiassen (1687-1755) fra Grøtland. Dette ekteparet hadde blant flere barn sønnen Jon Sørensen, født ca. 1724. Han ble 16. juli 1748 gift i Trondenes kirke med Synnøve Maria Olsdatter fra Sandstrand, født ca. 1726. Dette ekteparets eldste datter får navnet Ermegaard. Hvem andre enn sin mor var det som Jon Sørensen oppkalte her? ==Kilder== # http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I10422&tree=IEA # http://www.nermo.org/slekt/d0044/g0000010.html#I64421 | Jensen, Daniel (I0015)
|
| 1183 | {geni:occupation} Soldat i Muonio 1712 | Bäck Jönsson, Pehr (I6588)
|
| 1184 | {geni:occupation} Soldat i Muonio 1712 | Bäck Jönsson, Pehr (I6590)
|